Har du noen gang lagt merke til hvordan livet i dag stort sett handler om konstant trav? Som om du ikke krysser av ting på gjøremålslisten din hvert øyeblikk, det er som om du feiler eller noe sånt. Galskap, ikke sant? Men hei, hva om det er et lurt triks der ute—noe som har blitt snakket ned i lang tid, men som faktisk kan øke produktiviteten din? Jepp, jeg snakker om prokrastinering. Høres sprøtt ut? Vent litt, så utforsker vi.
Innholdsfortegnelse
- Prokrastinering: Hva er greia?
- Kunstens Omtenksomme Prokrastinasjon
- Hvorfor Omtenksomt Prokrastinere?
- Prøv Omtenksom Prokrastinering
- Sammenknyttende Trekk
- Avsluttende Tanker
Prokrastinering: Hva er greia?
Greit, la oss bryte det ned. Prokrastinering handler ikke bare om å være lat. Husk tilbake i 2007 argumenterte Steel for at det er når du med vilje utsetter oppgaver selv om du vet at det kan komme tilbake å bite deg. Og hvorfor gjør vi det? Frykt, perfeksjonisme, eller rett og slett fordi vi misliker oppgaven vi står overfor.
Grav litt dypere, og du vil oppdage at Pychyl og Sirois i 2013 sa det er mer koblet til emosjonell regulering. Det er som å velge å binge-se en serie i stedet for å starte det truende prosjektet fordi det får deg til å føle deg bedre, i det minste midlertidig. Og hvem jakter ikke på en god følelsesmoment innimellom?
Kunstens Omtenksomme Prokrastinasjon
Så ikke forveksle omtenksom prokrastinering med bare å slakke av på ubestemt tid. Det handler om den pausen, når den er strategisk gjort, for å la hjernen din gjøre sitt underbevisst—litt som når du plutselig får fantastiske ideer i dusjen. Masicampo og Baumeisters 2011-studie antyder til og med at hjernen vår, som en stille arbeidshest, fortsetter å jobbe på de uløste oppgavene mens vi, vet du, dagdrømmer.
Hvorfor Omtenksomt Prokrastinere?
- Kreativitetsstigning: Har du noen gang lagt merke til hvordan hjernen din spytter ut en genial idé mens du er ute og går? Kim et al. (2014) fant ut at ved å ta bevisste pauser kan det føre til de “aha!” øyeblikkene. Noen ganger trenger sinnet ditt en pause for å løsne de komplekse knutene det har kjempet med.
- Slapp Av, Seriøst: Du fortsetter å presse deg selv, og utmattelse er ikke langt bak. APA—eller var det noen andre tilbake i 2019?—påpekte hvordan pauser senker stressnivåene. Så hvis du ikke vil ha en sammenbrudd, kanskje ikke kjøre på bare damp?
- Beslutninger—Men Bedre: Å ta et steg tilbake gir rom for bedre beslutningstaking. Dijksterhuis og selskap i 2006 viste at et sinn i ro faktisk ikke sover—det løser. Å holde store beslutninger på is en stund kan bare skjerpe dem.
Prøv Omtenksom Prokrastinering
- Pomodoro, Noen? Har du hørt om denne? Det er Cirillos gave til produktivitet fra 1980-tallet—arbeid intenst i 25 minutter og så, vips, ta en pause. Pausene er ikke tomme perioder med bortkastet tid. De lader hjernen din—en veldig strategisk pause, hvis du vil.
- Planlegg Pauser Som en Sjef: Vil du prokrastinere som en proff? Prioriter oppgaver, og planlegg deretter tiden du slapper av som om du bestiller en spa-dag. Hvis ettermiddagene steker hjernen din, takle de tyngre tingene om morgenen og spar de meniale oppgavene—eller en chill-out økt—for senere.
- Dykk Innom Aktiv Prokrastinering: Her er en frekk vri: mens du utsetter de store tingene, få unna de mindre oppgavene. Chu og Choi foreslo dette i 2005, og påstår at det er mye mer produktivt enn det høres ut. Litt som snikende multitasking!
- Reflekter og Pust: Mindfulness er ikke bare for yoga. Enten det er å notere ned tanker eller dyp-puste for klarhet, å forstå hvorfor du prokrastinerer kan være opplysende. Zeidan et al., en gang etter 2010, viste at dette øker fokus—noe vi alle kan trenge mer av, ikke sant?
- Frister Er Dine Venner: Å sette frister kan skape en fin, mild trykkoker-effekt, som hjelper deg å få ting gjort før tidtakerbomben analogien slår inn. Det er som det sier, noe om at arbeidet utvides for å passe til tiden du har—alt handler om å håndtere de irriterende små nissene i hodet ditt!
- Forsinkelsens Skjønnhet: Noen ganger trenger de beste ideene å marinere. Å la tankene simre kan være spesielt avgjørende på områder der å tenke utenfor boksen er en daglig greie. Som, har du noen gang hatt en forfattervenns utkast bli bedre ved å bare bli ignorert en stund?
- Zeigarnik Gnisten: Å forlate ting halvveis kan mystisk holde det summende i hodet ditt. Et nysgjerrig psykologisk triks fra (jeg tror) Bluma Zeigarnik—det er som å sette et bokmerke i hjernen din, i påvente av fullføring.
Sammenknyttende Trekk
- Trinn 1: Spill Detektiv Hva er prokrastineringens MO? Finn disse mønstrene og analyser dem nøye. Er visse oppgaver mer sannsynlig å bli droppet? Å kjenne “hvorforene” kan redusere dysfunksjonaliteten.
- Trinn 2: Beskrivelse av Mål Bli SMART når du setter opp mål—spesifikke, og så videre. Med en klar sti, står prokrastinering færre sjanser. Eller er ikke det slik det går?
- Trinn 3: Flyt med Strømmen, Omtrent Lag dagen din med rom for justering, miksing av arbeid og avslapping. Holder du deg for rigid til planer? Kan slå tilbake. Hold det fleksibelt. Skift etter behov.
- Trinn 4: Spor og Juster Noen gang zonet ut midt i prosessen? Ingen bekymringer. Sjekk regelmessig hvor du står og korriger etter behov. Mindre som en direkte skytter, mer som en erfaren sjøfarer.
- Trinn 5: Sinn over Materie Husker du Dwecks veksttankegangside? Utfordringer = læringsmuligheter. Bryt prokrastineringens grep ved å omfavne dette og du er gull.
Avsluttende Tanker
Omtenksom prokrastinering handler ikke om å unngå ansvar. Det handler om strategisk utsettelse—la sinnet nullstille, reflektere og finne klarhet. Utnytt kaoset, og du kan faktisk gjøre prokrastinering fra en fiende til en alliert. Jo mindre stress, jo bedre kreativitet. Kanskje avslapning i litt prokrastinering vil få deg ikke bare til å krysse av oppgaver, men også føle deg mer balansert. Så, ikke utelukk det helt ennå. Gi prokrastinering en rettferdig sjanse—det er quirky, men, gutten, det kan pakke et produktivitetspunch!