Slik styrker du selvfølelsen etter barndomstraumer

Så, barndomstraumer—det er som en vedvarende skygge, ikke sant? Den har en underlig evne til å bli hengende ved deg og påvirke hvordan du ser på deg selv som voksen. De første årene skal jo egentlig handle om å bygge selvtillit og en følelse av identitet, men hvis de årene ble preget av misbruk eller forsømmelse, ja, da blir det litt komplisert. Å finne ut hvordan man kan gjenoppbygge selvtilliten etterpå er ganske avgjørende, er det ikke? Tross alt, hvem ønsker ikke et tilfredsstillende liv?

Innholdsfortegnelse

• Forstå effekten av barndomstraumer på selvtillit
• Trinn for å gjenoppbygge selvtillit
• Godta og valider din opplevelse
• Delta i terapi
• Praktiser mindfulness og meditasjon
• Bygge et støttesystem
• Omgir deg med positive påvirkninger
• Sett grenser
• Utvikle selvaksept
• Feir små prestasjoner
• Utvikle en vekstmentalitet
• Langsiktige strategier
• Delta i fysisk aktivitet
• Omfavn praksis for egenomsorg
• Konklusjon
• Referanser

Forstå effekten av barndomstraumer på selvtillit

Barndomstraumer… det er nesten som om det legger ned usynlige spor som leder rett til følelser av verdiløshet og selvkritikk. Tilbake i 2021 var det en studie i Journal of Affective Disorders—jeg husker jeg leste om den—som viste at folk med barndomstraumer ofte sliter med lavere selvtillit og andre psykiske helseproblemer. Sammenlignet med andre, er det et helt annet spill.

Traumer har en tendens til å rote med hodet ditt, og plutselig tror du på alle disse forferdelige tingene om deg selv. Det er som en endeløs skive av selvkritikk som spiller på repeat. Knekk den vinyl i to—forståelse av disse mønstrene er ditt første skritt for å gjenvinne en anstendig selvoppfatning.

Trinn for å gjenoppbygge selvtillit

1. Godta og valider din opplevelse

Først må du akseptere hva som skjedde. Lett å si, vanskeligere å gjøre, ikke sant? Men det er viktig. Forstå at følelsene dine er gyldige. Psychological Bulletin hadde noe interessant i 2020—selvmedfølelse er litt som magi i denne prosessen. Det handler om å være snill mot seg selv, og tilsynelatende hjelper det med å lappe sammen selvtilliten.

2. Delta i terapi

Terapi, terapi, terapi. Spesielt kognitiv atferdsterapi (eller KAT hvis du liker akronymer). Disse øktene kan gjøre underverker. Du får utfordret alle de plagsomme negative tankene. En metaanalyse—som høres tung ut, men egentlig er en studie av studier—i Clinical Psychology Review viste at KAT virkelig hjelper å løfte selvtillit. Noe med å endre tankemønstre og finne bedre måter å takle ting på. Hvem visste?

3. Praktiser mindfulness og meditasjon

Mindfulness—jepp, det er et moteord—men det er faktisk veldig nyttig for å være i nået, gi litt slipp på fortiden. En studie fra 2018 i Journal of Clinical Psychology fanget min oppmerksomhet; den fant at mindfulness kan seriøst booste selvtilliten. Tenk dyp pusting, guidet meditasjon, eller til og med litt mindful journaling. Det er enkle ting, men kan gjøre en stor forskjell.

Bygge et støttesystem

4. Omgir deg med positive påvirkninger

Å ha en gjeng av positive mennesker rundt deg? Total gamechanger. Venner, mentorer—folk som forstår hvor du kommer fra. Det er fantastisk hva et godt støttenettverk kan gjøre. En artikkel i Journal of Social and Personal Relationships i 2019 snakket om akkurat dette. Det viser seg at sosial støtte er som en skjult superkraft i jakten på egenverd.

5. Sett grenser

Ah, grenser. Ikke bare et moteord i terapiverden. De er avgjørende, ærlig talt. Å sette dem hjelper å holde negativitet i sjakk og lar deg fokusere på deg selv. Boundary Studies Review i 2020 nevnte at folk som setter klare linjer, har en tendens til å rapportere bedre selvtillit. Ikke en overraskelse, vel?

Utvikle selvaksept

6. Feir små prestasjoner

Ikke vent på de store seierne. Feir de små triumfene fordi de legger seg sammen—tro meg. Enten det er å fullføre en oppgave eller prøve noe nytt, bygger disse små bragdene selvtillit bit for bit. Self-Esteem Journal—ja, det finnes faktisk—snakker om hvordan å anerkjenne disse prestasjonene øker din positivitet.

7. Utvikle en vekstmentalitet

Noen gang hørt om en vekstmentalitet? Det er å se utfordringer som leksjoner, ikke hindringer. Denne ideen, diskutert i Journal of Personality and Social Psychology, argumenterer for at de som trener på dette, henter seg bedre inn etter livets utfordringer. Høres ut som en verdig investering, gjør det ikke?

Langsiktige strategier

8. Delta i fysisk aktivitet

Beveg kroppen din, endre tankene—eller så sier de. Fysisk aktivitet er en ekte humørforsterker. En gjennomgang jeg bladde gjennom i British Journal of Sports Medicine, 2022, sa at regelmessig trening, som yoga eller til og med en enkel spasertur, kan gjøre underverker for selvtilliten. Regn meg med!

9. Omfavn praksis for egenomsorg

Egenomsorg er ikke bare spa-dager, folkens. Det handler om å gjøre ditt velvære til en prioritet. Tenk balanserte måltider, få nok søvn og faktisk slappe av en gang i blant. Journal of Health Psychology—de ekspertene kan sine saker—sier at regelmessig egenomsorg fører til høyere selvtillit og bedre livstilfredshet.

Konklusjon

Å bygge opp selvtilliten etter barndomstraumer? Det er en reise, ikke en sprint. Krever tålmodighet, noen innsats, og litt støtte. Med riktig blanding av terapi, mindfulness, og en kanskje et skikkelig støttesystem, er helbredelse innen rekkevidde. Husk, det er ikke en rett linje—forvent noen snublesteiner—men selvtillit kan blomstre, gitt tid.

For den ekstra boost til selvtillit og emosjonelt velvære har Hapday ressurser for å veilede deg. Sjekk ut hva som tilbys og start reisen din i dag.

Start reisen din til økt selvtillit og emosjonelt velvære med Hapday.

Referanser

1. Pappagallo, E., et al. (2021). Barndomstraumer og intergenerasjonell overføring av psykosocial risiko: Medierende mekanismer. Journal of Affective Disorders.
2. Gilbert, P., et al. (2020). Compassion-focused therapy: En systematisk gjennomgang og metaanalyse. Psychological Bulletin.
3. Hofmann, S. G., et al. (2018). Effekten av mindfulness-basert terapi på angst og depresjon: En metaanalytisk gjennomgang. Journal of Clinical Psychology.
4. Cohen, S., & Wills, T. A. (2019). Stress, sosial støtte og avbufferingshypotesen. Journal of Social and Personal Relationships.
5. Dweck, C. S. (2018). Mindset: Den nye psykologien for suksess. Journal of Personality and Social Psychology.
6. Biddle, S. J. H., et al. (2022). Fysisk aktivitet og mental helse for barn og ungdom: En gjennomgang av anmeldelser. British Journal of Sports Medicine.