Håndtering av følelsesmessige triggere: Strategier for å hele barndomstraumer

Ah, barndom. Hvem husker ikke den som en tid med uskyld (for det meste), oppdagelser… og, ja, noen ganger traumer som henger igjen litt for lenge? Ikke for å dra oss alle ned her; det er bare det at for et betydelig antall former inntrykket etterlatt av traumer – enten det er fysisk, emosjonelt eller annet – responser og relasjoner i en god stund. Det er utvilsomt et vanskelig tema. Men å dykke ned i emosjonelle triggere er nøkkelen i helbredelsesreisen. La oss avdekke noen tråder om barndomstraumer, se hvordan de forvandles til disse vanskelig håndterlige emosjonelle signalene, og prate litt om noen nyttige taktikker for å håndtere dem.

Innholdsfortegnelse

• Forståelse av barndomstraumer
• Emosjonelle Triggere: De Vedvarende Effektene av Traumer
• Strategier for Håndtering av Emosjonelle Triggere
  • Bevissthet og Identifikasjon
  • Mindfulness og Jordingsmetoder
  • Terapeutiske Intervensjoner
  • Utvikling av et Støttesystem
  • Egenomsorgspraksiser
• Rollen av Resiliens i Traumerecovering
• Utfordringer i Traumerecovering
• Konklusjon

Forståelse av barndomstraumer

Først av alt—hva mener vi egentlig når vi slenger rundt oss uttrykk som “barndomstraumer”? Det er de mindre pene tingene (overgrep, omsorgssvikt, tap av en forelder) som skjer når folk er små. Og i følge folkene ved National Child Traumatic Stress Network, snakker vi om mer enn 66 prosent av barn som opplever minst én jævlig hendelse innen de er 16 år. Ikke akkurat trivielt.

Husker du da alle siterte ACE-studien? (Gjennomført av CDC og Kaiser, hvis du trenger en oppfriskning.) Vel, den blåste ganske mye lokket av hvordan frekvenser av tidlige traumer kunne skyte helseproblemer til værs senere i livet – psykisk sykdom, hjerte-kar-sykdommer, substansfeller… ganske dystre greier.

Emosjonelle Triggere: De Vedvarende Effektene av Traumer

Hvorfor eksploderer følelser tilsynelatende ut av ingenting? Enkelt—vi blir ofte dratt tilbake til fortiden uten å be om det. Triggere er som kortslutninger, drar noen tilbake til glemt kaos med bare en enkel duft, syn eller lyd. Ikke moro.

Amygdala, det lille hjørnet av hjernen som er ansvarlig for følelser, er utvilsomt stjernen i dette dramaet. Oppskrudd av uløst traume, kan denne fyren holde folk på høy spenning, trigge følelser i overdrive, oppfordre til evig våkenhet for ikke-eksisterende trusler. Ikke få meg til å begynne på jubileer eller “spesielle” datoer som gjør jobben med å dra noen til fortiden.

Strategier for Håndtering av Emosjonelle Triggere

Her blir det… levelig? I det minste er det ting som kan hjelpe, og de fungerer faktisk med tålmodighet og konsistens.

1. Bevissthet og Identifikasjon

Begynn å føre oversikt. Kanskje det er en dagbok, kanskje bare mentale notater, finne ut hva som utløser de emosjonelle fyrverkeriene. Hvor og når skjedde det? Var det en lukt, eller kanskje en sang på radioen? Virker slitsomt nå, men stol på meg—en avgjørende bevegelse.

2. Mindfulness og Jordingsmetoder

Mindfulness? Det er ikke bare et motebegrep kastet rundt av yogainstruktører på 2010-tallet. Det handler om å være til stede; å oppleve nå fullt ut. Enten det er å puste dypt eller å kjenne det solide gulvet under, tar jording kraften ut av triggerne. Oh! Sjekk ut Journal of Traumatic Stress—de publiserte en artikkel om hvordan mindfulness virkelig reduserer PTSD-symptomer.

3. Terapeutiske Intervensjoner

Terapi, terapi, terapi—det dukker opp hele tiden, men med god grunn. Enten noen lander på god gammeldags kognitiv atferdsterapi (CBT) eller prøver seg (eller øyne, faktisk) på EMDR (det er Eye Movement Desensitization and Reprocessing for deg), former disse metodene hjernens reaksjonsmønstre på ekle triggere. Alle sin favoritt—de traumefokuserte typene—lar de som lider prosessere traumer trygt, uten dom.

4. Utvikling av et Støttesystem

Noen gang prøvd å være ensom ulv? Smertefullt. Del det med de som forstår—familie, en bestevenn, en lokal gruppe. Noen tilbyr gjerne et lysere perspektiv eller den karakteristiske ‘jeg har vært der også’-historien, noe som gjør byrden litt mindre tyngende.

5. Egenomsorgspraksiser

Å legge til egenomsorg betyr ikke bare ekstravagante spahelger (selv om, hey, god idé). Trening, søvn (den flyktige, magiske kuren), og kunst—disse kan forvandle daglige doser av helbredende sannhet til underverker. Å tegne eller klimpre på en gitar, disse aktivitetene presenterer følelser i destillerte, fordøyelige biter. Og, en morsom fakta fra Journal of the American Art Therapy Association: kunstterapi er ganske effektivt til å redusere traumer og deres venner, angst og depresjon.

Rollen av Resiliens i Traumerecovering

Resiliens er ikke noe uoppnåelig myte. Alle kan dyrke den—jepp, som planter. Så frø med positive oppkoblinger, formålsfylte utforskninger, juster tankebanene, og finpuss problemløsningsevner. Før du vet ordet av det, er du ikke så lett slått ned av livets stormfulle staver. Det var denne interessante lesningen i Psychological Science: folk høyt på resiliens-skalaene sa de forenklet det å unngå PTSD-landminer.

Utfordringer i Traumerecovering

Men la oss ikke male det for rosenrødt. Omturer, hikke—uungåelige når man bekjemper barndomstraumer. Noen dager kan det virke som om bare et snev av fremgang er gjort, hvis noen i det hele tatt. Pep-snakk tid: reiser i helbredelse har ingen endesoner, bare inkrementelle øyeblikk pepret med tilbakeslag og vekst.

Noen ganger er barrierer eksterne. Kanskje det er mangel på ressurser; kanskje miljøer ikke er gode. Til det sier jeg: mental helsehjelp må rykke hardt fremover—ikke bakover—til støtte er allestedsnærværende.

Konklusjon

Uomtvistelig, håndtering av emosjonelle triggere fra barndomstraumer er ikke enkelt—det er mer som å sjonglere på en line under en vindstorm. Selv om ruten er alt annet enn rett, gjør det å omsette kunnskap til handling livet mindre skremmende. Når vi prater mer om traumer, utvider også håpet seg, og veileder forsiktig dem som navigerer kjølige farvann mot øyer av fred og stabilitet. For la oss være ærlige—ingen fortjener at fortidens skygge former sin fremtid.