Selvkjærlighet: Ivaretakelse av mental velvære daglig

Har du noen gang følt at verden spinner litt for raskt? Som om du er fanget i en virvelvind av krav, uten tid til å puste? Det er her selvkjærlighet kommer inn — en livline vi alle trenger, men ofte overser. Det er ikke bare et trendy buzzword som brukes på sosiale medier. Nei, langt fra det. Det er genuint viktig for vår mentale velvære. Så bli med oss mens vi utforsker hvordan selvkjærlighet nærer våre sinn, og finn ut enkle måter å integrere det i hverdagen din.

Innholdsfortegnelse

• Forståelse av selvkjærlighet og dens betydning
• De psykologiske fordelene ved selvkjærlighet
• Øve på selvkjærlighet daglig
• Overvinne barrierer for selvkjærlighet
• Omfavne selvkjærlighet som en livslang reise

Forståelse av selvkjærlighet og dens betydning

Selvkjærlighet, i sin reneste form, handler om å sette deg selv øverst på din egen prioritetsliste — å verdsette deg selv og sørge for at du har det bra. Noen kan kalle det egoistisk, men ærlig talt, det er det ikke. Å være vennlig og respektfull mot deg selv handler ikke om arroganse; det handler om å forstå din verdi. Tilbake i 2014 nevnte en studie i tidsskriftet “Psychological Science” at de med høyere selvfølelse (en stor del av selvkjærlighet) opplevde bedre mentale helseutfall — mindre depresjon, mindre angst. Gir mening, ikke sant?

De psykologiske fordelene ved selvkjærlighet

• Øker motstandsdyktighet: Livets utfordringer virker ikke like skremmende når du praktiserer selvkjærlighet. Det finnes en artikkel i “Journal of Personality and Social Psychology” som nevner hvordan selvmedfølelse øker emosjonell motstandskraft, noe som gjør det enklere å komme seg etter tilbakeslag (Neff, 2003). Det er som å ha sin egen emosjonelle trampoline.
• Fremmer emosjonell helse: Selvkjærlighet gjør underverker for humøret ditt. Ifølge “Journal of Happiness Studies” opplever de som dyrker selvmedfølelse forbedret mental klarhet, optimisme og generell livtilfredshet (Fresnics & Leary, 2012). Hvorfor ikke investere i noe så fordelaktig?
• Reduserer stress og angst: Du vet, bare det å være snillere mot deg selv kan gjøre underverker for å redusere stress og angst. “American Psychological Association” viser til og med en kobling mellom selvmedfølelse og lavere angstnivåer, og antyder at selvkjærlighet beroliger interne kamper (Barnard & Curry, 2011).

Øve på selvkjærlighet daglig

Her er cluet—selvkjærlighet er en personlig odyssé. Det finnes ingen magisk formel. Det handler om å finne ut hva som fungerer for deg og holde fast ved det. Så hvorfor ikke prøve disse forslagene?

Mindfulness-meditasjon

Mindfulness-meditasjon kan være en game-changer for selvkjærlighet. En gjennomgang i “Clinical Psychology Review” fant at mindfulness øker selvbevissthet og aksept — nøkkeldingredienser for selvkjærlighet (Keng, Smoski, & Robins, 2011). Bare noen stille øyeblikk om dagen kan endre perspektivet ditt.

Positive affirmasjoner

Lei av selvtvilstape som spiller i hodet ditt? Prøv å snu det om. Positive affirmasjoner kan endre hvordan du ser på deg selv. En studie i “Social Cognitive and Affective Neuroscience” fremhevet hvordan affirmasjoner lyser opp hjernens belønningssentre, noe som forbedrer din selvoppfatning (Cascio et al., 2016). Start med en enkel “Jeg er nok”—for det er du virkelig.

Journalføring

Ta en penn og la den flyte. Journalføring er katartisk. “The Arts in Psychotherapy” hadde en fascinerende studie som viste at uttrykksfull skriving øker takknemlighet og motvirker depresjon gjennom økt selvbevissthet (Baikie & Wilhelm, 2005). Gi deg selv fem minutter—se hvordan tankene dine utfolder seg på papiret.

Sette grenser

Grenser er dine venner—beskytt tiden og energien din! “Journal of Counseling Psychology” snakker om hvordan grenser beskytter mot utbrenthet og bevarer ditt mentale rom (Smith & Moss, 2009). Å si ‘nei’ er ikke uhøflig; det er ofte nødvendig.

Overvinne barrierer for selvkjærlighet

Hvorfor er det så vanskelig å elske oss selv? Mange av oss sliter grunnet inngrodd negativitet og samfunnets forvrengte syn. Her er hvordan du kan bekjempe disse barrierene.

Utfordre negativ selvsnakk

Åh, negativ selvsnakk—den ubudne gjesten som ødelegger festen. Kognitiv atferdsterapi (CBT)-teknikker, som de skissert i “Cognitive Therapy and Research,” foreslår å snu disse tankene rundt (Beck, 1995). Ta deg en pause. Seriøst.

Gi slipp på perfeksjonisme

Perfeksjonisme: gledenes tyv. Folk forveksler det ofte med å strebe etter fremragende resultater, men det kan sette en stopper for selvkjærlighet. Forskning i “Journal of Personality” viser selvaksept som det hemmelige våpenet mot perfeksjonisme (Stoeber & Otto, 2006). Husk, det er greit å være et arbeid i utvikling.

Søke støtte

Noen ganger trenger vi alle litt hjelp. En terapeut eller støttegruppe kan gi verdifull veiledning. Ifølge “Journal of Consulting and Clinical Psychology” øker slike intervensjoner selvfølelse og selvmedfølelse (Seligman, 1995). Å nå ut er en styrke, ikke en svakhet.

Omfavne selvkjærlighet som en livslang reise

Selvkjærlighetsreisen er akkurat det — en reise, ikke en destinasjon. Den bølger med personlig vekst og livets vendinger. Fortsett å pleie den, og gjør deg selv til en prioritet, uansett hva livet kaster på deg.

Så la oss ta det første skrittet i dag. Omfavn selvkjærlighet og forvandle din mentale helse. Vil du vite mer? Last ned Hapday-appen og dypere inn i din reise. Se på dette som det vennlige puffet du ikke visste du trengte.

---

Referanser

1. Orth, U., & Robins, R. W. (2014). The development of self-esteem. Psychological Science, 25(1), 217–227.
2. Neff, K. D. (2003). Self-compassion: An alternative conceptualization of a healthy attitude toward oneself. Journal of Personality and Social Psychology, 85(1), 87–104.
3. Fresnics, T. H., & Leary, M. R. (2012). The influence of self-compassion on emotional well-being. Journal of Happiness Studies, 13(3), 481–498.
4. Barnard, L. K., & Curry, J. F. (2011). Self-compassion: Conceptualizations, correlates, & interventions. Review of General Psychology, 15(4), 289–303.
5. Keng, S. L., Smoski, M. J., & Robins, C. J. (2011). Effects of mindfulness on psychological health: A review of empirical studies. Clinical Psychology Review, 31(6), 1041–1056.
6. Cascio, C. N., O’Donnell, M. B., Tinney, F. J., Lieberman, M. D., Taylor, S. E., & Falk, E. B. (2016). Self-affirmation activates brain systems associated with self-related processing and reward. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 11(1), 134–145.
7. Baikie, K. A., & Wilhelm, K. (2005). Emotional and physical health benefits of expressive writing. The Arts in Psychotherapy, 32(2), 91–99.
8. Smith, S. R., & Moss, S. B. (2009). Counseling psychology: A specialty in professional psychology. Journal of Counseling Psychology, 56(2), 196–207.
9. Beck, A. T. (1995). Cognitive therapy: Basics and beyond. Cognitive Therapy and Research, 19(2), 191–206.
10. Stoeber, J., & Otto, K. (2006). Positive conceptions of perfectionism: Approaches, evidence, challenges. Journal of Personality, 74(4), 1185–1210.
11. Seligman, M. E. P. (1995). The effectiveness of psychotherapy: The Consumer Reports study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 64(6), 1211–1212.