Barndomstraumer og selv-sabotasje: Slik bryter du mønstrene

Innholdsfortegnelse

• Forståelse av barndomstraumer
• Appellen ved selv-sabotasje
• Lav selvtillit og egenverd
• Frykt for fiasko og suksess
• Unngåelse og prokrastinering
• Perfeksjonisme
• Problemer med følelsesregulering
• Oppdage spøkelsene
• Bryte lenkene
• Terapeutiske inngrep
• Mindfulness-praksis
• Oppbygging av selvmedfølelse
• Realistiske mål
• Ferdigheter i følelsesregulering
• Oppbygging av et støtteapparat
• Skrive ut hjertet ditt
• Rollen til indre barn-arbeid
• Bryte syklusen: Mine to øre
• Et håpets notat

Vet du, barndomstraumer—det er overalt. Gjør livene kaotiske både her og der, kaster lange skygger som ikke helt blekner når vi blir eldre. Og det dukker opp på de snikende måtene, gjør det ikke? En av sine mer listige ansikter er selv-sabotasje, en vane som virker fast bestemt på å undergrave vår lykke. Hvis du noen gang har lurt på hvordan disse ulempene henger sammen og hva vi kan gjøre med det, så la oss dykke ned i dette rotet—fordi forståelse kanskje bare er det første skrittet mot å gjøre noe med det.

Forståelse av barndomstraumer

Ok, så hva mener vi egentlig med barndomstraumer? Det er den typen nød som blir trykket i vår minnebank i våre tidlige år. Vi har alle hørt om overgrep, tap og omsorgssvikt—grusomt, ikke sant? Ifølge noen offisielle ved det Nasjonale Biblioteket for Medisin, har omtrent 61% av voksne i USA opplevd minst én negativ barndomsopplevelse (ACE) og rundt 16% har hatt fire eller flere. Ville, ikke sant? Slike opplevelser kan forstyrre et barns hjerneutvikling—forestill deg det—mens de bare prøver å forstå livet.

Barn er tilpasningsdyktige små skapninger, og de finner opp disse overlevelsestaktikkene som gir mening der og da. Imidlertid, det som en gang var en redningsvest kan begynne å virke som et anker når vi cruiser inn i voksenlivet. Hjernen—vår vennlige plastiske venn—former seg rundt disse opplevelsene, og av og til sitter vi fast med mønstre som leder oss mot selvdestruksjon.

Appellen ved selv-sabotasje

Ah, selv-sabotasje… vår ikke-så-vennlige følgesvenn. Den hvisker alle slags nedsettende ord i våre ører, planter tvilens frø og prokrastinering. Men hvorfor? Traumer endrer på en måte vårt selvbilde og verdenssyn—vrir dem på måter vi ikke alltid innser eller liker å innrømme.

Lav selvtillit og egenverd

Her er tingen: traumer overbeviser deg om at du ikke er nok. Triste greier, men sant. Hvis du vokste opp med å stadig høre at du ikke er god nok, kan det hende du ender opp med å tro på det. Det er vanskelig å ikke la de stemmene bli din egen interne dialog, og når du er overbevist om at du er bestemt for å mislykkes, ja, suksess føles som en bedrager som må skyves bort.

Frykt for fiasko og suksess

Så er det hele “frykten for å mislykkes” tingen. Hvem vil vel mislykkes, ikke sant? Men for noen, kan til og med suksess være like skremmende som en skrekkfilm. Tenk på det som å balansere på en vippehuske—redd for å falle på hver side. Suksess bringer nye krav, nye øyne som ser på deg, nye muligheter til å feile. Så du selv-saboterer, og holder deg trygg innenfor rammene av komfortsonen din.

Unngåelse og prokrastinering

Unngåelse er et annet spøkelse i det hjemsøkte huset av traumer. Det er prokrastineringens nære slektning—de henger ut på de samme familiemøtene. Du tror du holder angsten i sjakk ved å unngå hvilken som helst oppgave som er foran deg, men egentlig, så spiller du bare selvsabotasje-spillet. Fanget!

Perfeksjonisme

Perfeksjonisme høres fint ut på papiret, men i virkeligheten? Det er en felle. Det sier deg at ingenting noen gang er nok—din beste innsats er fortsatt ikke helt det. Som på en måte holder deg fra å ta de fantastiske, skumle troens sprang. Det er selv-sabotasje med en ambisjonskappe—lurt, lurt.

Problemer med følelsesregulering

Og, åh ja, følelser! Overalt, og kjører showet. Ikke rart vi hopper til ytterpunkter—enten det er å bryte avtaler eller nå etter noe sterkere enn kamillete. Vi prøver bare å temme de følelsesmessige stormene inne i oss.

Oppdage spøkelsene

Å gjenkjenne selv-sabotasje krever en god, lang stirr i speilet. Er du igjen i gang med prokrastinering? Kanskje din selvprat har gått inn på apokalypsens spor. Forholdsdrama? Sjekk, sjekk og sjekk. Her er det viktigste: legg merke til disse tingene, ikke ignorer dem.

Bryte lenkene

Så, hvordan kjemper vi mot selv-sabotasje? Med verktøy og teknikker som ikke bare er fancy psykologiske ord. Ekte greier—her går vi:

Terapeutiske inngrep

Terapi: det modige rommet for å konfrontere disse spøkelsene fra fortiden. Noen gang hørt om Kognitiv Atferdsterapi (CBT)? Det handler om å omdirigere de plagsomme mørke tankene. Noen sverger også til psykodynamisk terapi, som graver dypt ned i understrømmene av alt vi prøver å skjule.

Mindfulness-praksis

Mindfulness kan bli din nye faste grunn. Tenk yogaklasser, serene meditasjon—hele pakken hjelper til med å dempe reaktivitet og impulsivitet. En dykk i Journal of Trauma & Dissociation forteller oss hvor effektivt det kan være.

Oppbygging av selvmedfølelse

Så er det den varme gløden av selvmedfølelse. Slutt å slå deg selv i hodet. I stedet, vær skulderen du ville lent deg på i tøffe tider. Vi snakker om affirmasjoner og takknemlighetslister—tingene som setter hjertet på en helbredende sti.

Realistiske mål

Mål trenger ikke å være Mount Everest. Start smått, bygg stort—tenk babyskritt. Feire de små triumfene, så store seire ikke virker så avskrekkende til slutt.

Ferdigheter i følelsesregulering

Å utstyre deg selv med teknikker for følelsesregulering er virkelig styrkende. Dyp pusting kan redde dagen, eller bakkende øvelser når livet snurrer ut av kontroll.

Oppbygging av et støtteapparat

Finn din stamme. Dette er folkene som tilbyr vennlighet eller kanskje en god gryterett når det trengs som mest. Deltatte erfaringer over en kopp kaffe eller i støttegrupper minner oss om at vi ikke er alene på denne reisen.

Skrive ut hjertet ditt

Fristet til å prøve litt skriving? En personlig nedtegning av tanker og følelser kan gi klarhet. Slipp følelsene løs på papiret og la dem veilede—finne mønstre du ikke har lagt merke til før.

Rollen til indre barn-arbeid

La oss ikke glemme indre barn-arbeid: å koble med yngre deg kan være avslørende! Forestill deg disse små dialogene med ditt barnejeg—ord av kjærlighet og trygghet som flyter. De kalles “omforeldring,” og noen ganger, innebærer det å gi deg selv den omsorgen og bekreftelsen ditt yngre jeg ønsket seg.

Bryte syklusen: Mine to øre

Nå, å bryte selvsabotasje-syklusen er dypt personlig. Du kan snuble, kanskje falle oftere enn forventet. Men det er en reise av motstandsdyktighet… vedvarende, også. Sårbarhet blir styrke, og litt etter litt, reparerer du de bruddene innenfor.

Et håpets notat

Bryte fri fra lenkene av barndomstraumer og selv
“`