Hvorfor kontekst rundt humøret ikke er det samme som årsak
Når humøret endrer seg, kan du lett gripe tak i den nærmeste forklaringen: et vanskelig møte, en urolig natt eller en melding som ikke ble besvart. Slike detaljer kan være nyttig kontekst. Men selv en nøyaktig registrering av det som skjedde før en humørendring, kan ikke alene fastslå hvorfor du følte deg slik.
Forskjellen er viktig fordi en sikker forklaring kan påvirke hva du gjør videre. Hvis du bestemmer deg for at en kollega er irritert på deg, kan du for eksempel begynne å unngå personen, selv om du ikke vet hvorfor meldingen ikke ble besvart. Et mer varsomt notat gir plass til å undersøke situasjonen uten å avvise følelsene dine.
Denne artikkelen tilbyr et illustrerende redaksjonelt arbeidsark for refleksjon i hverdagen. Det er ikke en diagnostisk test eller behandling. Tilnærmingen har noe til felles med NHS’ beskrivelse av oppmerksomt nærvær: å legge merke til tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og omgivelser mens de oppstår. NHS påpeker også at oppmerksomt nærvær ikke er nyttig for alle. Du kan bruke arbeidsarket uten å praktisere formelt oppmerksomt nærvær, og du kan stoppe hvis det føles ubehagelig å rette så mye oppmerksomhet mot opplevelsene.
Arbeidsarket med tre lag
Bruk papir, et privat notat eller et annet format du har god tilgang til. Overskriftene nedenfor er et redaksjonelt verktøy, ikke en foreskrevet klinisk øvelse. Noen få ord under hver overskrift kan være nok; du trenger ikke rekonstruere hele dagen.
- Observasjon: Hva la du merke til? Ta med omtrentligt tidspunkt, sted og den følelsen, tanken eller kroppslige fornemmelsen du husker. Skill mellom noe du opplevde, og en hendelse andre også kunne ha observert.
- Tolkning: Hvilken betydning ga du det? Skriv forklaringen som en tanke: «Jeg lurte på om møtet påvirket humøret mitt», heller enn «Møtet forårsaket det».
- Usikkerhet: Hva mangler, er uklart eller åpner for en annen forklaring? Det kan hende du ikke kjenner andres hensikter, husker tidspunktet nøyaktig eller vet om en bestemt faktor hadde betydning i det hele tatt.
Hvis det er nyttig, kan du legge til en fjerde overskrift: ett neste steg. Velg en handling som gir mening uten at du først må fastslå årsaken. Du kan for eksempel be om en avklaring, ta en pause, spise hvis du er sulten eller bestemme deg for å ta opp saken senere. Dette er illustrerende muligheter, ikke krav eller løfter om at humøret vil endre seg.
Du kan la en overskrift stå tom. «Jeg vet ikke hva jeg tenker at dette betyr» er en gyldig oppføring. Usikkerhet er informasjon, ikke et tegn på at du har gjort oppgaven feil.
Gjør observasjonene konkrete uten å behandle dem som objektive bevis
Prøv å skille en følelse fra historien du knytter til den. «Jeg følte meg engstelig fordi jeg mislykkes på jobben» kombinerer en rapportert følelse, en forklaring og en vurdering. En mer detaljert oppføring kan være: «Under ettermiddagsmøtet kjente jeg stramhet i brystet og tenkte at jeg hadde svart dårlig.» Hvis du vet hva som ble sagt, kan du registrere det separat. Hvis du er usikker, skriv det.
Indre opplevelser er også observasjoner: Du kan beskrive at du følte deg skuffet eller hadde en bestemt tanke. De er likevel ikke bevis på andres motiver. Sammenlign «Kollegaen min ignorerte meg» med «Jeg sendte et spørsmål omtrent klokken 10.20 og hadde ikke fått svar klokken 11. Jeg ble skuffet og tolket stillheten som misnøye. Jeg vet ikke hvorfor personen ikke hadde svart».
En personlig skår kan være en nyttig kortform hvis du synes det er enkelt å bruke. Du kan for eksempel beskrive humøret som 4 av 10 og kort forklare hva tallet betyr for deg. Det er et øyeblikksbilde, ikke en objektiv måling eller noe som skal sammenlignes med andres skårer. Ord alene er like godt. Hvis du bare husker en hendelse omtrent, kan du skrive «rundt lunsjtider» eller «slik jeg husker det» i stedet for å gi inntrykk av en nøyaktighet du ikke har.
Eksempel: en urolig natt og en arbeidsoppgave
Dette hypotetiske eksempelet er illustrerende. Det viser ikke at søvn forårsaket humøret eller arbeidsvanskene, og det er ikke en forutsigelse om andre.
| Overskrift | Oppføring |
|---|---|
| Observasjon | «Så vidt jeg husker, la jeg meg senere enn planlagt og våknet flere ganger. Omtrent klokken 14, mens jeg arbeidet med et regneark, merket jeg lav energi og irritabilitet. Jeg mistet stadig oversikten over oppgaven.» |
| Tolkning | «Jeg lurte på om den urolige natten kan ha bidratt til at ettermiddagen føltes vanskelig.» |
| Usikkerhet | «Jeg hadde også en lengre oppgaveliste enn vanlig, hoppet over den vanlige lunsjen og var bekymret for et møte. Jeg målte ikke søvnen min, og jeg vet ikke hvilke detaljer som eventuelt hadde betydning.» |
| Neste steg | «Hvis det er mulig, tar jeg en pause og spiser, og velger deretter én liten del av regnearket å arbeide med. Jeg kan vurdere oppgaven senere uten å bestemme årsaken nå.» |
Det neste steget tar tak i de umiddelbare omstendighetene; det tester eller beviser ikke søvnhypotesen. Hvis en pause eller mat ikke er tilgjengelig, kan personen i stedet notere denne begrensningen eller spørre om en frist kan avklares. Verken en urolig natt eller en vanskelig ettermiddag fastslår i seg selv en lidelse eller forutsier fremtidige prestasjoner.
Hvis lignende oppføringer gjentar seg, kan personen se etter unntak så vel som likheter. Det kan også være nyttig å ta notatene med til helsepersonell hvis opplevelsene bekymrer eller påvirker hverdagen. Notatene kan hjelpe med å beskrive det som ble lagt merke til, samtidig som forklaringen holdes åpen.
Undersøk en tanke uten å tvinge frem en positiv vending
Målet er ikke å snakke deg selv bort fra en følelse eller insistere på at alt er bra. Målet er at påstanden skal passe med informasjonen du faktisk har. NHS’ tankeprotokoll er en kognitiv atferdsterapeutisk øvelse som spør om situasjon, følelser, tanker, bevis for og imot en tanke, samt et mer realistisk eller nøytralt alternativ. Spørsmålene nedenfor er en illustrerende tilpasning for dette arbeidsarket, ikke hele NHS-øvelsen.
- Hva støtter tanken? Nevn observasjonen i stedet for å gjenta konklusjonen. «Den vanskelige ettermiddagen kom etter en urolig natt» er en observasjon om rekkefølge; «søvnen forårsaket det» er en sterkere påstand.
- Hva passer ikke, eller hva er fortsatt ukjent? Tenk på et unntak, en annen relevant hendelse eller et hull i hukommelsen. Du trenger ikke finne på alternativer hvis ingen kommer til deg.
- Kan jeg formulere det mer nøyaktig? «Søvnen kan ha vært én faktor, men jeg vet ikke» bevarer muligheten uten å gjøre den til en konklusjon.
- Hvilken beslutning er faktisk nødvendig? Du trenger kanskje å avklare en frist eller ta en pause, ikke løse hele spørsmålet om hvorfor du føler deg slik.
Noen ganger er den mest rimelige konklusjonen ganske enkelt «Jeg har ikke nok informasjon». Hvis det å undersøke en tanke blir til en lang diskusjon med deg selv, kan du avslutte oppføringen eller bare vende tilbake til den hvis det føles nyttig.
Velg en overkommelig måte å registrere og vurdere på
Begynn med informasjonen som er relevant for spørsmålet ditt: kanskje omtrentligt tidspunkt, humør, umiddelbare omgivelser og tolkning. Du kan legge til detaljer som søvn, smerter, mat eller arbeidskrav når de virker relevante, men mer detalj er ikke automatisk bedre. Du trenger ikke registrere private opplysninger om kolleger eller andre for å beskrive din egen opplevelse.
Velg et format som passer situasjonen din. En notatbok kan føles enklere enn en app, men tenk på hvem som kan få tilgang. Et kort lydnotat kan være lettere enn å skrive; hvis personvernet er usikkert, kan du utelate navn og identifiserende detaljer. Du kan også bruke noen få stikkord, diktere til en enhet eller be en du stoler på om hjelp til å registrere det du vil huske. Det er også helt greit å ikke registrere noe.
Som et illustrerende alternativ kan du gå gjennom noen notater én gang i uken, i stedet for å sjekke hele tiden. Spør: «Hva dukket opp mer enn én gang? Hva var unntakene? Hva lot jeg være å ta med? Hjalp notatene meg med å beskrive situasjonen, eller gjorde de meg mer opptatt av den?» Et mønster er en grunn til å stille bedre spørsmål, ikke et bevis på at én faktor forårsaket humøret.
Tilpass hyppigheten til tid, energi og behov for tilgjengelighet. Hvis gjennomgangen blir enda en forpliktelse, kan du gjøre den kortere, sjeldnere eller valgfri. Det finnes ingen poengsum for regelmessighet.
Grenser, støtte og vanlige spørsmål
Et arbeidsark kan ikke diagnostisere en tilstand, utelukke en tilstand eller fastslå om søvn, arbeid, medisiner, en fysisk tilstand eller noe annet forklarer en humørendring. NHS opplyser at oppmerksomt nærvær kan få noen til å føle seg verre. Hvis refleksjon eller registrering øker uro, grubling, tvangspreget sjekking eller selvbebreidelse, bør du stoppe eller forenkle det. Du kan også snakke med kvalifisert helsepersonell.
Vurder å søke helsehjelp hvis humørendringene bekymrer deg, varer ved, påvirker hverdagen eller føles vanskelige å håndtere. Du trenger ikke vente til du har en komplett oversikt før du ber om hjelp. Hvis du kan komme til å skade deg selv eller andre, ikke klarer å holde deg trygg eller står i en akutt medisinsk situasjon, må du søke akutt lokal hjelp.
Må jeg registrere hver eneste humørendring?
Nei. Ett notat om en opplevelse du ønsker å forstå, kan være nok. Hensikten er å støtte refleksjon, ikke å overvåke deg selv kontinuerlig.
Hva om jeg er sikker på at jeg vet årsaken?
Registrer den oppfatningen og observasjonene den bygger på. Noter deretter eventuell viktig usikkerhet. En sterk følelse av sikkerhet er verdt å registrere, men tidspunkt alene fastslår ikke årsak.
Kan jeg ta notatene med til en time?
Ja, hvis du ønsker det. Du kan velge noen få oppføringer som beskriver det som bekymrer deg, inkludert når du la merke til det og hvordan det påvirket hverdagen. Du kan la være å dele detaljer du ikke ønsker å dele.
Hva kan jeg gjøre i dag?
Hvis det føles nyttig, kan du skrive én kort oppføring under «observasjon», «tolkning» og «usikkerhet». Legg til ett praktisk neste steg hvis det finnes en umiddelbar beslutning som må tas. Bestem deg deretter for om øvelsen var nyttig nok til å bruke igjen.